internettdating
i siste blogginleggen har jeg skrevet at det var helt uvanlig når jeg traff min kjæreste. og det var det! overskriften forteller det allerede. vi møttes i internett. på datingsiden flirtfair.
Jeg vet ikke om internett-dating er allerede anerkjent slik som normal dating. Men jeg tror at mennesker ikke snakker om det. Når de traff noen i internett, så er det en hemmelighet. Av og til lyver de når noen spør hvordan de møttes. Tull sier jeg. Internett-dating på flirtfair er greit, utvalget er gigantiske!!
Jeg visste ikke om internetdating er passend for meg. Men man kan jo prøve alt når man er ung. Så jeg prøvde det. Først tenkte jeg bare at jeg kunne ha det litt moro og jeg søkte bare uforpliktende sexdating. Det var åkej men ikke tilfredsstillende. Sex var selvfølgelig tilfredsstillende. Men jeg ville mer. Mer enn bare sex. Mer enn bare ett møte! Jeg ville ett forhold. En ekte forhold. Og så levde de lykkelig alle sine dager! Det vil jeg! Jeg vil en lykkelig ending!
Hva gjorde jeg? Jeg skrev en kontaktannonse (http://www.flirtfair.no/kontaktannonse). Jeg måtte ikke vente lenge, jeg fikk mange svarer. Jeg skrev til noen, men ikke til alle. Jeg hadde ikke tid og lyst å gjøre det.
Snart ble det bare en mann jeg skrev til. Det var han. Aktuelle kjæresten min! Vi snakte om ditt og datt. Det var morsomt, interessant og fint. Hele dagen var jeg opprørt om han hadde skrevet når jeg kom hjemme. Han skrev hver dag. Og jeg skrev tilbake – hver dag. Jeg følte meg som en vill tenåring igjen. Jeg var (og er) forelsket. Vi skrev i 3 måneder og da bestemte vi oss for å møte.
Jeg husker vårt første møtet som det var i går. Vi møttes den første septemberdagen. Været var fint. Solen har skinnet hele dagen selv om det var allerede høst. Jeg husker at det var veldig varmt, jeg trengte ingen jakken! Jeg fryser nesten alltid, men denne dagen ikke. Han forslo at vi skulle møte i en restaurant. Der kunne vi snakke fordi det er ikke så høyt der. Fordelen av restaurant som møtested er også at man kan spise eller drikke noe når man vet ikke hva man kunne snakke om. Puh!
Vårt kjennetegn var boken av Jane Austen – stolthet og fordom. Det var jo ikke sikkert om andre møtes der også og når vi alle har en rød rose, så blir det kaos, ikke sant 🙂 jeg liker Jane Austen. Han har sett filmen 😉
Han var allerede i restauranten når jeg kom. Jeg ikke så ham straks, men når han vinket med boken var det klart for meg! Første møtet var supert. Det var som vi har vært allerede venner i mange år! Vi snakte om ditt og datt. Vi kjærtegnet. Vi kyste. Det var perfekt! Takk flirtfair at jeg kunne møte ham.
Vi møttes den neste dagen. Og den neste dagen. Og den neste dagen. Men det var snart klart at vi to hører sammen. Så har vi flyttet sammen og det funker greit.
I dag vil vi kjøpe en hund. Vi vil gjerne ha noe som hører til oss. Ikke bare til meg eller till ham, men til oss. Og noe som vi står til rette for. Jeg vil ikke ha barn akkurat nå fordi jeg vil først se om det funker med hunden. Men hvis det funker…vi vil se hva skje!!
hva slags hund blir det? Jeg er ikke sikkert.