sidesprang – to be or not to be

i siste blogginleggen har jeg skrevet at det var helt uvanlig når jeg traff min kjæreste. og det var det! overskriften forteller det allerede. vi møttes i internett. på datingsiden flirtfair.

Jeg vet ikke om internett-dating er allerede anerkjent slik som normal dating. Men jeg tror at mennesker ikke snakker om det. Når de traff noen i internett, så er det en hemmelighet. Av og til lyver de når noen spør hvordan de møttes. Tull sier jeg. Internett-dating på flirtfair er greit, utvalget er gigantiske!!

Jeg visste ikke om internetdating er passend for meg. Men man kan jo prøve alt når man er ung. Så jeg prøvde det. Først tenkte jeg bare at jeg kunne ha det litt moro og jeg søkte bare uforpliktende sexdating. Det var åkej men ikke tilfredsstillende. Sex var selvfølgelig tilfredsstillende. Men jeg ville mer. Mer enn bare sex. Mer enn bare ett møte! Jeg ville ett forhold. En ekte forhold. Og så levde de lykkelig alle sine dager! Det vil jeg! Jeg vil en lykkelig ending!

Hva gjorde jeg? Jeg skrev en kontaktannonse (http://www.flirtfair.no/kontaktannonse). Jeg måtte ikke vente lenge, jeg fikk mange svarer. Jeg skrev til noen, men ikke til alle. Jeg hadde ikke tid og lyst å gjøre det.

Snart ble det bare en mann jeg skrev til. Det var han. Aktuelle kjæresten min! Vi snakte om ditt og datt. Det var morsomt, interessant og fint. Hele dagen var jeg opprørt om han hadde skrevet når jeg kom hjemme. Han skrev hver dag. Og jeg skrev tilbake – hver dag. Jeg følte meg som en vill tenåring igjen. Jeg var (og er) forelsket. Vi skrev i 3 måneder og da bestemte vi oss for å møte.

Jeg husker vårt første møtet som det var i går. Vi møttes den første septemberdagen. Været var fint. Solen har skinnet hele dagen selv om det var allerede høst. Jeg husker at det var veldig varmt, jeg trengte ingen jakken! Jeg fryser nesten alltid, men denne dagen ikke. Han forslo at vi skulle møte i en restaurant. Der kunne vi snakke fordi det er ikke så høyt der. Fordelen av restaurant som møtested er også at man kan spise eller drikke noe når man vet ikke hva man kunne snakke om. Puh!

Vårt kjennetegn var boken av Jane Austen – stolthet og fordom. Det var jo ikke sikkert om andre møtes der også og når vi alle har en rød rose, så blir det kaos, ikke sant 🙂 jeg liker Jane Austen. Han har sett filmen 😉

Han var allerede i restauranten når jeg kom. Jeg ikke så ham straks, men når han vinket med boken var det klart for meg! Første møtet var supert. Det var som vi har vært allerede venner i mange år! Vi snakte om ditt og datt. Vi kjærtegnet. Vi kyste. Det var perfekt! Takk flirtfair at jeg kunne møte ham.

Vi møttes den neste dagen. Og den neste dagen. Og den neste dagen. Men det var snart klart at vi to hører sammen. Så har vi flyttet sammen og det funker greit.

I dag vil vi kjøpe en hund. Vi vil gjerne ha noe som hører til oss. Ikke bare til meg eller till ham, men til oss. Og noe som vi står til rette for. Jeg vil ikke ha barn akkurat nå fordi jeg vil først se om det funker med hunden. Men hvis det funker…vi vil se hva skje!!

hva slags hund blir det? Jeg er ikke sikkert.

ja så levde de lykkelig alle sine dager – vi kjenner denne talemåten fra forskellige eventyr.

vi vokser opp med denne talemåten. det er som en svak stemme i vårt hodet og den sier alltid «så levde de lykkelig alle sine dager», «du må finne denne personen som vil leve alle sine dager med deg«. det er jo ett sterkt press, ikke sant?

så kanskje eventyr gir oss litt feil inntrykk om hva livet er om. i livet kan skje alt. det finns ikke alltid en såkalt happy end. kanskje jeg er for pessimistisk.

MEN nå og da kan sågar jeg ikke være bare pessimist. det var i toget igår. jeg satt der, leste i avisen min og plutselig hørte jeg dem. der satt et søtt gammelt par. selv om de har jo vært sammen i mange år, var de som nyforelskede! je ønsker meg også en kjærlighet som aldri dør – slik som i eventyr!

jeg hadde nettopp lest en artikkel om et gammelt par fra usa. de er 100 år gamle og feirer valentinsdagen. super!

det finns mange sanger som heter everlasting love, men jeg vil bare nevne en. ha en fin dag!

jeg har mange venner som har ikke kjæreste. de er alle omkring 30 år gamle. og så klikker biologiske klokker. hva skulle man gjøre? bare vente eller bli aktiv?

tatt fra thebadchemicals.com

en venn av meg har vært ufrivillig singel i 5 år. han er veldig sjenert. men han vil gjerne bli kjent med en dame. han vil få barn. så nå sier han alltid, at verden har forandret seg. folket blir hjemme og det er ikke lett å ta kontakt med andre.

men hva er alternativet da?

nå prøver han å finne noen på flirtfair. det er ikke sikkert om det funker. det er spennende. han er jo ikke naiv og så vet han selvsagt at det er ikke lett å finne kjæreste på internett heller. men siden han er på flirtfair.no, er han mer avslappet.

han forteller ikke mye om hva skje der i portalen, men han er fornøyd. sin nye kontaktannonse (http://www.flirtfair.no/kontaktannonse) er nå på internett og han har fått allerede mange eposter. siste uke hadde han det første møtet med en nydelig kvinne. naturligvis var han supernervøs, men han gikk dit likevel. jeg var veldig stolt av ham. det var ikke kjærlighet ved første blikk – og heller ikke ved andre blikk. kvinnen hadde bare lyst til å ha en sidesprang uten forpliktelser. ja vel, det var jo bare første prøvet.

i morgen møter han igjen en kvinne. de har allerede skrevet mange eposter og han er sikkert at denne kvinnen er kul. han spurte hav han skal gjøre og hvor de kunne møte. ja hva er da den beste plassen for det første møtet?

hva skal man legg merke til? for meg er viktig at man kan snakker. en fin restaurant. en flott bar. hvis været er fint – kanskje iskrem i parken. første inntrykk er også veldig viktig. ta en dusj. velg renvasket påkledning. puss tenner. ta kanskje en fin rose med deg. kvinner elsker blomster.

når man er på date, må man oppføre seg bra! selvsagt!

internett er en ganske kul ting. det finns så mange informasjoner, bilder, kilder. man kan lese, snakke,  gjøre undersøkelser. internett er en enkel vei hvis man vil kontaktere venner, man kan dele bilder og filmer. selvføgelig kan man også kjøpe mange ting – bøker, filmer, klær, verktøy, gaver – og næringsmiddel også! helt fantastisk. men er internett også en god plass når man vil finne en kjæreste? eller skal man gå ut og søke i byen? kanskje kan man bli kjent med andre på netten, men etterpå må man møte dem i reallife! man kan jo sier alt når man er alene hjemme og skriver noe på internett eller i eposten. men når du sier denne personen som du snakker med, så er det helt forskellig fra internett-dating.

men tilbake til vennen min. det er og blir virkelig spennende, hva skjer med ham. finner han den store kjærligheten? hvor lenge må han søke? er internett-dating god for ham? hva gjør han når han ikke finne den rette for ham i internett? vil han dø ensom og alene? eller vil han begripe at det finns ogå kvinner nå han er ute på gaten?

kanskje jeg skal sjekke flirtfair også?! etterpå kan jeg sier mer om internett-dating. kanskje finner jeg min drømmepartner. eller jeg finner drømmepartner for vennen min!!

i det store og hele ønsker jeg at vennen min finner sin drømmedame – da spiller det ingen rolle om han finner den i internett eller i byen. hovedsak er at han er lykkelig!